Vår i lufta

Sola begynner så smått og varme, blomstene titter fram. Våren er her, og de det kjennes herlig. Hagearbeidet kan begynne og grillen er tatt frem ;-)

Vi har vært på tur igjen med ERV-Teknikk:)

 

Å ta turen gikk til de forente arabiske emirater, nærmere bestemt Dubai. Eller skal vi si fantastiske Dubai! Jeg har ikke opplevd maken til luksus. Skyskrapere så langt øyet kunne se, utrolige bygninger, arkitektur, og alle mulige slags byggverk. Det må bare oppleves. Jeg har aldri før sett en så plettfri by. Det var ikke så mye som et støvkorn å se. Uansett hvor man befant seg, var det alltid noen som vasket rundt deg.

 

 

Ørkensafari, med kjøring i sanddynene, middag og underholdning i beduinleir. Kamelridning på en sur kamel. En fantastisk opplevelse med en fantastisk gruppe mennesker, der man fikk stiftet nye bekjentskaper :)

Shoppingsentrene var gigantiske og superfine. Uendelig med butikker, digert akvarium, skøytebane, tivoli og ikke minst skibakke med stolheis. De har virkelig alt. På doen var det to damer som vasket doen etter hver gang noen hadde vært på do! Det skulle ha vært i Norge.

Avstandene var store og taxi ble flittig brukt. Billige og pålitelige, overalt var det en taxi å få tak i.

 

 

Biler som vi bare kan drømme om i Norge, var det mange av. Ja det var ikke mange gamle biler der å se. Utenfor kjøpesentrene på kvelden var de stilt opp på rekke og rad. Det var ett syn i seg selv.

Å i Dubai er virkelig alt gull det som glitrer, jeg har aldri før sett noe lignende. Gullmarked med uendelig med gullbutikker, alt en jente/dame kan ønske seg. Ikke hadde de hatt ordentlig ran på over 20 år heller, hadde dette vært i Norge hadde alt vært stjålet før dagen var omme. Å når man først er i en by med så mye gull, må man selvfølgelig kjøpe med seg noen skatter hjem :)

 

 

Så var dagen kommet for hjemreise, og kvelden ble avsluttet med en koselig felles middag på en fin resturante. Nydelig utsikt over ett fantastisk fonteneshowet utenfor det gigantiske kjøpesenteret Dubai Mall. 
 
Tusen takk for en fantastisk tur ERV-Teknikk

 

 

Vårt nye familie-medlem

 Det er lenge siden jeg har vært her nå, så nå synes jeg det var på tide med ett nytt innlegg. Siden sist har vi fått oss ett nytt familie-medlem :)

 

Ei søt lita ei, med  brune øyne, ble vår en sommerdag i begynnelsen av mai. Ho har masse energi, elsker å leke.

 

Katten er derimot ikke fult så fornøyd. Han får ikke slappet av slik han ønsker, og tilbringer derfor mesteparten av tiden ute eller på vaskerommet der hvor den lille ikke kan komme ned.

 

 

Tiden flyr og time går med til å passe den lille, så mye annet blir ikke gjort, vertfall ikke innomhus. Det er godt vi er to som kan bytte på å passe den lille. For støtt og stadig vender hun det «døve» øret til, og gjør akkurat slik hun har lyst til. Nydelig som hun er, sjarmerer hun alle rundt seg. Å prøver stort sett på å få det slik hun vill.

 

En garasje blir til...

Det har blitt snekret som bare det, innimellom alt som har skjedd i sommer, og garasjen begynner virkelig å se ferdig ut. Nå er det bare noen småting igjen :)

 

Veggene ble reist, og da ble det lettere å forestille seg hvordan den kom til å se ut til slutt. Jeg var redd den ville se for stor ut, men nå synes jeg ikke det lengre. At deler av utsikten mot naboen og heia er forsvunnet tar det lengre tid å venne seg til. Min mann mente at vi burde hatt garasjen gjennomsiktig siden han syns jeg er så nysgjerrig, men jeg mener han er like nysgjerrig bare han ikke vil innrømme det. Selv naboene mente det ble uvant og ikke kunne følge like godt med på hva som skjedde her nede, og vi synes alle at en skilt løsning om hva som foregikk hos hverandre hadde vært bra, hehe.

 

 

Takstolene er på plass og vi får et ganske stort rom på toppen av garasjen, hva det skal brukes til er enda ikke bestemt. Men det jeg vet er at det blir deilig å få orden, en plass til å lagre ting. Bilen får stå under tak og bare det er fantastisk.

 

 

Garasjen er blitt svart! Å jeg er glad for at det ikke er denne fargen den skal være for bestandig. Det hadde blitt mørkt og trist!

 

 

Vinduene er på plass og taksteinen er lagt. Det var en varm jobb å legge de ut. Men det gikk fort når vi bare kom i gang.

Så var det valg av garasjeporter og utelamper, det er mye å velge mellom men valget falt på noen slette grå porter med glass vindu i. Utelampene ble noen litt lysere grå som lyser opp og ned.

Endelig er alt på plass og garasjen ser sannelig meg ferdig ut, men fortsatt mangler snøfangere og lys inni garasjen. Inni er det ikke gjort stort, men jeg er godt fornøyd med alt vi har rukket tross alt. Så nå venter vi på at kveldsmørket skal senke seg sånn at lysene kan tennes;) Stas!

Ha en fin kveld, klem :) 

Livet blir ikke alltid slik vi tror!

Det er lenge siden jeg har blogget nå, og jeg vet ikke hvordan jeg skulle ha klart det. Det har vært for vanskelig, for vondt å kjenne på. Verden føles så urettferdig, den er så brutal. Man har ingen garanti, og livet blir ikke alltid slik vi tror.

 

Det er nå gått over en måned siden Pappa døde, en måned der man har gått mer eller mindre i en døs. Tiden stopper litt opp, det føles så uvirkelig, men samtidig vet vi at det er sant. Vi viste alle hvilken vei det gikk, men samtidig levde vi hele tiden i håpet. For min egen del var den verste dagen jeg har opplevd, dagen vi fikk diagnosen. Ikke den dagen pappa døde. Det å vite at du skal miste en du er glad i, er ufattelig vondt.

I morgen begynner nok et nytt kapittel i våre liv, elgjakta starter og denne gangen uten vår kjære Pappa. Det blir rart, uvirkelig og også vondt, elgjakta betydde veldig mye for deg. Det var du som var oppe først, kokte egg og stelte i stand, stresset i vei og var alltid en av de første som var på plass om morgenen jaktdagen.

I år er det jeg som er jaktleder, og jeg håper å kunne bli en like god leder som du var. Tilliten jeg har fått er jeg glad for. Det er et stort ansvar, mange beslutninger og avgjørelser som skal tas. Du var og er mitt store forbilde, du hadde alltid et godt råd å gi og rådene tar jeg nå med meg. Selv mens du var syk, var jakta noe du var svært opptatt av. Du snakket om elgjakta i år, om hjortejakta og om Tilla du håpet skulle få et rådyr.

Jakta betydde så mye for deg, og den betyr mye for oss alle, men jakta kommer aldri til å bli den samme uten deg, vi savner deg så ufattelig masse Pappa. Jeg skulle ønske jeg kunne snakket med deg og fått råd, jeg føler meg så rådvill innimellom, men jeg vet du alltid vil være i våre hjerter og følge oss derfra. Vi skal ta vare på de gode minnene, og tenke på de når ting er tungt og savnet er stort. Elgjakta er her og vi er klare for morgendagen, så godt det lar seg gjøre, så håper vi at det blir noen fine dager, med mange fantastiske folk rundt oss. Vi er heldige som har så mange gode venner og familie rundt oss. Å ikke mist alle på heia, vi setter stor pris på dere alle.

 Stor klem fra Kjersti

Pjusken, vi savner deg

Vår kjære pysekatt, du betydde ufattelig mye fos oss. Du ble bare 3 år, men tre gode år fikk vi sammen med deg. Du elsket å leke, selv om du var blitt voksen var det like gøy.  Alt som rørte seg skulle du utforske og gjerne fange, det var ikke få ganger du kom hjem med fangst. Time etter time kunne du sitte under fuglebrettet å vente på det rette øyeblikket før du slo til, å mange ganger fikk du det du ventet på.

Du likte best å drikke rennende vann fra vasken, gjerne mens vi var på badet og du hadde selskap. Maten var det så som så med, du viste hva du ville ha å matskåla skulle alltid være full, så du bunnen var det bare for oss å fylle på før du spiste videre. Vi var like kresne du og jeg :)

En dusj i ny og ne sa du heller ikke nei til, når du kjente det varme rennende vannet komme koste du deg. Å så deilig det var å bli dulla med.

Var vi av sted og svigerfar passet deg, var du godt fornøyd, men enda bedre var det når vi kom hjem igjen. Den store bustete halen gikk rett til værs, du kom løpende og du mjauet i vei.

Du hadde en fantastisk personlighet, alle likte deg. Selv hønene hos naboen koste seg i ditt selskap, du passet på de og gjerne ertet de litt. Du var en morsom pysekatt :) Jeg tenker tilbake på turene vi gikk sammen, de var fine, vi snakket sammen og koste oss. Opp i skogen, bort for å hente posten, ned til elva, selv på fisketur til fossen var du med. Hvor enn vi gikk ville du være med ;)

Skulle ønske jeg fikk sagt farvel, skulle ønske du ikke måtte dra nå.. Det er vondt å miste deg, selv om du var en katt. Vi kommer aldri til å glemme deg<3